1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.
Sværmere tar for seg folket og samfunnet i Rosengaard. Det starter med at presten og prestefuren ankommer bygda, hvor de blir tatt i mot med forventninger og vist rundt av Ove Rolandsen, bygdas telegrafist. Senere i romanen forekommer det et innbrudd hos handelsmannen Mack. Det begynner å gå rykter om Mack så han lover å gi en stor belønning til den som kan si noe om tyveriet, dette gjaldt også tyven om han skulle velge å avsløre seg. Ove Roaldsen jobbet på en oppfinnelse av fiskelim, men manglet penger til å sende prøver utenlands. Han grep sjansen til å få pengene han trengte og meldte seg inn for tyveriet. Men ettersom den virkelige tyven ble avslørt, ble ting verre for Rolandsen. Han gjemmer seg på en øy, inntil han en dag får vite at han har mottatt et telegram. Dette telegrammet viste seg å være fra handelsmenn i Hamburg som ville kjøpe fiskelimet hans for 100 000 daler. Da han returnerer til byen tilbyr han Mack et samarbeid, for å slippe å bli arrestert.
2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:
Ove Rolandsen er telegrafist og oppfinner. Han er forlovet med Maria van Loos, men er egenlig forelsket i Elise Mack.
Handelsmannen Mack er en rik mann og prestisjefull mann, som bor sammen med sønnen Fredrik og datteren Elise. Han kontrollerer mesteparten av virksomhetene i byen, samt fiskelimsfabrikken.
Elise Mack er datteren til Mack. Hun er forlovet med kaptein Henriksen, men hun er litt sjarmert av Ove Rolandsen.
Presten flytter til bygda sammen med konen. Han er en prestisjefull mann med høy status, men til tross for hva folk tro har så har han ikke noe penger.
Prestefrua flytter til bygda sammen med mannen, og innleder etter hvert et hemmelig forhold med Ove Rolandsen. Hun liker å gå på tur og samler på stein
Enok var prestens assistent. Han har kun ett øre og tennte blant annet på kirken. Det kommer også fram at det var han som stod bak innbruddet hos Mack.
Marie van Loos er forlovet med Ove Rolandsen. Hun er en stuepike hos Mack før hun blir forflyttet over til presten.
Klokkerdottera Olga er stuepike hos Mack. Hun forelsker seg i Fredrik, sønnen til Mack.
3. Kva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er folket i byen og samholdet mellom dem. Boken består av naturbeskrivelser og har et formål med å vise fram samfunnet.
onsdag 27. oktober 2010
fredag 22. oktober 2010
Norsk språkhistorie på 1800-tallet
Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Språk har alltid vært en viktig del av nasjonalbyggingen. Det er med på å skape en nasjonal identitet. Før i tiden mente mange at språket var det fremste kjennetegnet på en nasjon. Det skapte også tilhørighet blant folket.
Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Romantikken og nasjonalromantikken la til rette for at det var folket og folkekulturen som var kjernen i nasjonen, og ikke overklassen. Det brakte også til tenkning omkring dannelsen av nasjonalstaten Norge.
Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.
Morsmålets ”bestefedre” var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Wergeland var veldig opptatt av romantikken, og ønsket at nordmenn skulle snakke og skrive sitt naturlige norske språk. Welhaven mente at det var viktig å beholde kontakten med dansk kultur. Han ville beholde det danske skriftspråket, for det var det språket folk var vant til å skrive.
Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Asbjørnsens og Moes eventyr hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet fordi eventyrene innehold mange ord og uttrykk fra det norske talemålet. Dette bidro til at språket ble litt mer mykere, lett og tilgjengelig. Mange mener Asbjørnsen og Moes eventyr har hatt mest å si for den senere utviklingen av det norske bokmålet.
Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen mente at skriftspråket måtte være mest mulig likt det daglige språket, altså den mest lik den daglige talen eller overklassens språk. Hans motiv var det nasjonale, og han mente Norge ikke kunne oppnå selvstendighet uten et eget skriftspråk. Han kjempet hardt for fornorskningen av det danske språket.
Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen levde fra 1813-1896. Han er kjent dikter og språkforsker, og blir kalt for ”nynorskens far”. Ivar Aasen mente at vi trengte vårt eget skriftspråk, som skulle bygges på talemålet (dialektene). Han mente skriftspråket skulle baseres på en bestemt dialekt, så han reise Norge rundt for å finne de forskjellige dialektene. Disse dialektene satte grunnlaget for det nye nasjonalspråket, landsmålet.
Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Knudsen ville reformere dansken, og mente veien til et nytt norsk skriftspråk måtte ha en gradvis utvikling. Han mente folket ikke var klar for et helt nytt språk og ville derfor bygge på den norske uttalen av dansk. Det kunne ikke gå for fort fram.
Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
På rettskrivningsmøtet ble det lagt fram flere reformer eller retningslinjer for rettskrivning på språkene i Skandinavia. Dette fikk da konsekvenser for språket. Bakgrunnen for rettskrivningsmøtet var at de ville prøve å minske avstanden i skrivemåten mellom de skandinaviske skriftspråkene; dansk og svensk. På dette møtet var blant annet Ibsen og Knudsen tilstede, som norske representanter.
Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på at ble i hovedsak ble likestilling mellom landsmål og riksmål. På den tiden var det så å si ingen som kunne landsmål, men på slutten av 1800-tallet fikk landsmålet mye framgang.
I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Grunnene til dette gikk ut på idealene på denne tiden ville ha et norsk skriftspråk som bygget på dialektene, og etter hvert som dette ble viktigere og iverksatt fikk det da konsekvenser for resten av samfunnet.
Språk har alltid vært en viktig del av nasjonalbyggingen. Det er med på å skape en nasjonal identitet. Før i tiden mente mange at språket var det fremste kjennetegnet på en nasjon. Det skapte også tilhørighet blant folket.
Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Romantikken og nasjonalromantikken la til rette for at det var folket og folkekulturen som var kjernen i nasjonen, og ikke overklassen. Det brakte også til tenkning omkring dannelsen av nasjonalstaten Norge.
Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.
Morsmålets ”bestefedre” var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Wergeland var veldig opptatt av romantikken, og ønsket at nordmenn skulle snakke og skrive sitt naturlige norske språk. Welhaven mente at det var viktig å beholde kontakten med dansk kultur. Han ville beholde det danske skriftspråket, for det var det språket folk var vant til å skrive.
Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Asbjørnsens og Moes eventyr hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet fordi eventyrene innehold mange ord og uttrykk fra det norske talemålet. Dette bidro til at språket ble litt mer mykere, lett og tilgjengelig. Mange mener Asbjørnsen og Moes eventyr har hatt mest å si for den senere utviklingen av det norske bokmålet.
Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen mente at skriftspråket måtte være mest mulig likt det daglige språket, altså den mest lik den daglige talen eller overklassens språk. Hans motiv var det nasjonale, og han mente Norge ikke kunne oppnå selvstendighet uten et eget skriftspråk. Han kjempet hardt for fornorskningen av det danske språket.
Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen levde fra 1813-1896. Han er kjent dikter og språkforsker, og blir kalt for ”nynorskens far”. Ivar Aasen mente at vi trengte vårt eget skriftspråk, som skulle bygges på talemålet (dialektene). Han mente skriftspråket skulle baseres på en bestemt dialekt, så han reise Norge rundt for å finne de forskjellige dialektene. Disse dialektene satte grunnlaget for det nye nasjonalspråket, landsmålet.
Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Knudsen ville reformere dansken, og mente veien til et nytt norsk skriftspråk måtte ha en gradvis utvikling. Han mente folket ikke var klar for et helt nytt språk og ville derfor bygge på den norske uttalen av dansk. Det kunne ikke gå for fort fram.
Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
På rettskrivningsmøtet ble det lagt fram flere reformer eller retningslinjer for rettskrivning på språkene i Skandinavia. Dette fikk da konsekvenser for språket. Bakgrunnen for rettskrivningsmøtet var at de ville prøve å minske avstanden i skrivemåten mellom de skandinaviske skriftspråkene; dansk og svensk. På dette møtet var blant annet Ibsen og Knudsen tilstede, som norske representanter.
Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på at ble i hovedsak ble likestilling mellom landsmål og riksmål. På den tiden var det så å si ingen som kunne landsmål, men på slutten av 1800-tallet fikk landsmålet mye framgang.
I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Grunnene til dette gikk ut på idealene på denne tiden ville ha et norsk skriftspråk som bygget på dialektene, og etter hvert som dette ble viktigere og iverksatt fikk det da konsekvenser for resten av samfunnet.
onsdag 13. oktober 2010
Modernisme og nyromantikk
Særtrekk til modernismen er blant annet at det var et brudd på det tradisjonelle. Det var et ønske om eksperimentering, utvikling av nye retninger og krav om å skape noe helt nytt. Noe annet som også kjennetenet modernismen var fremmedfølelsen og en tro på fremtidspessimisme.
Knut Hamsun (1859-1952)
Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere brøt med den tradisjonelle formen rundt 1890 var at de begynte å utrykke en slags skepsis, angst og pessimisme over samfunnsutviklingen. Det skjedde også mange forandringer innen menneskets forestillinger om både det ytre og indre verdensrommet og oppdagelser.
Knut Hamsun eller Knud Pedersen som han opprinnelig het, ble født i Lom i 1859. Som ungdom reiste han mye omkring og prøvde seg i mange yrker. Hamsun slo gjennom som forfatter med Sult i 1890. Og i årene som kom introduserte han sitt program for psykologisk litteratur. På 1900-tallet begynte han å skrive mer tradisjonelt og i bøkene hans hadde han en forakt mot den moderne verden med by og industrisamfunn. Hamsun lengtet tilbake til det enkle livet i bonde- og fiskersamfunnet. I 1930-årene tok Hamsun parti med Hitler og nazismen. Dette brakte store debatter og folk hadde vanskeligheter med å akseptere en landssviker som en stor forfatter. Hamsun ble i 1949 dømt til landssvik.
Knut Hamsun har blant annet skrevet: Markens Grøde (1917), Landstrykere (1927), August (1930), Men livet lever (1933) og På gjengrodde stier (1949).
Nyromantikken medførte blant annet for en del forfattere å gå ”tilbake til naturen”. Mange av bøkene til Hamsun er preget av dette. Vi kan også finne preg av retninger som symbolisme og impresjonisme.
Sult ble skrevet i 1890 og er en jeg-roman hvor man ikke får vite noen opplysninger, verken om jegets navn eller fortid. Alt vi får vite, er at han er en fattig ung mann som har kommet til Kristiania for å slå gjennom som forfatter der. Sult likner ikke på noen annen roman tidligere i litteraturhistorien, men den har mange likhetstrekk med noen av hans senere verk.
Modernistiske trekk i Sult er blant annet at den er opptatt av å beskrive indretilstander. Vi får merkelige og detaljerte tilstandrapporter om jeg - personen kompliserte indre liv, som styres av impulser og irrasjonelle følelser, samtidlig som det er minimalt med ytre handling i boka.
Knut Hamsun (1859-1952)
Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere brøt med den tradisjonelle formen rundt 1890 var at de begynte å utrykke en slags skepsis, angst og pessimisme over samfunnsutviklingen. Det skjedde også mange forandringer innen menneskets forestillinger om både det ytre og indre verdensrommet og oppdagelser.
Knut Hamsun eller Knud Pedersen som han opprinnelig het, ble født i Lom i 1859. Som ungdom reiste han mye omkring og prøvde seg i mange yrker. Hamsun slo gjennom som forfatter med Sult i 1890. Og i årene som kom introduserte han sitt program for psykologisk litteratur. På 1900-tallet begynte han å skrive mer tradisjonelt og i bøkene hans hadde han en forakt mot den moderne verden med by og industrisamfunn. Hamsun lengtet tilbake til det enkle livet i bonde- og fiskersamfunnet. I 1930-årene tok Hamsun parti med Hitler og nazismen. Dette brakte store debatter og folk hadde vanskeligheter med å akseptere en landssviker som en stor forfatter. Hamsun ble i 1949 dømt til landssvik.
Knut Hamsun har blant annet skrevet: Markens Grøde (1917), Landstrykere (1927), August (1930), Men livet lever (1933) og På gjengrodde stier (1949).
Nyromantikken medførte blant annet for en del forfattere å gå ”tilbake til naturen”. Mange av bøkene til Hamsun er preget av dette. Vi kan også finne preg av retninger som symbolisme og impresjonisme.
Sult ble skrevet i 1890 og er en jeg-roman hvor man ikke får vite noen opplysninger, verken om jegets navn eller fortid. Alt vi får vite, er at han er en fattig ung mann som har kommet til Kristiania for å slå gjennom som forfatter der. Sult likner ikke på noen annen roman tidligere i litteraturhistorien, men den har mange likhetstrekk med noen av hans senere verk.
Modernistiske trekk i Sult er blant annet at den er opptatt av å beskrive indretilstander. Vi får merkelige og detaljerte tilstandrapporter om jeg - personen kompliserte indre liv, som styres av impulser og irrasjonelle følelser, samtidlig som det er minimalt med ytre handling i boka.
Abonner på:
Innlegg (Atom)