onsdag 13. oktober 2010

Modernisme og nyromantikk

Særtrekk til modernismen er blant annet at det var et brudd på det tradisjonelle. Det var et ønske om eksperimentering, utvikling av nye retninger og krav om å skape noe helt nytt. Noe annet som også kjennetenet modernismen var fremmedfølelsen og en tro på fremtidspessimisme.


Knut Hamsun (1859-1952)

Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere brøt med den tradisjonelle formen rundt 1890 var at de begynte å utrykke en slags skepsis, angst og pessimisme over samfunnsutviklingen. Det skjedde også mange forandringer innen menneskets forestillinger om både det ytre og indre verdensrommet og oppdagelser.

Knut Hamsun eller Knud Pedersen som han opprinnelig het, ble født i Lom i 1859. Som ungdom reiste han mye omkring og prøvde seg i mange yrker. Hamsun slo gjennom som forfatter med Sult i 1890. Og i årene som kom introduserte han sitt program for psykologisk litteratur. På 1900-tallet begynte han å skrive mer tradisjonelt og i bøkene hans hadde han en forakt mot den moderne verden med by og industrisamfunn. Hamsun lengtet tilbake til det enkle livet i bonde- og fiskersamfunnet. I 1930-årene tok Hamsun parti med Hitler og nazismen. Dette brakte store debatter og folk hadde vanskeligheter med å akseptere en landssviker som en stor forfatter. Hamsun ble i 1949 dømt til landssvik.
Knut Hamsun har blant annet skrevet: Markens Grøde (1917), Landstrykere (1927), August (1930), Men livet lever (1933) og På gjengrodde stier (1949).

Nyromantikken medførte blant annet for en del forfattere å gå ”tilbake til naturen”. Mange av bøkene til Hamsun er preget av dette. Vi kan også finne preg av retninger som symbolisme og impresjonisme.

Sult ble skrevet i 1890 og er en jeg-roman hvor man ikke får vite noen opplysninger, verken om jegets navn eller fortid. Alt vi får vite, er at han er en fattig ung mann som har kommet til Kristiania for å slå gjennom som forfatter der. Sult likner ikke på noen annen roman tidligere i litteraturhistorien, men den har mange likhetstrekk med noen av hans senere verk.

Modernistiske trekk i Sult er blant annet at den er opptatt av å beskrive indretilstander. Vi får merkelige og detaljerte tilstandrapporter om jeg - personen kompliserte indre liv, som styres av impulser og irrasjonelle følelser, samtidlig som det er minimalt med ytre handling i boka.

Ingen kommentarer: