Is-slottet

Is-slottet er en roman skrevet av Tarjei Vesaas, og handler om de to elleve år gamle jentene Siss og Unn. De er på mange måter forskjellige, Siss er den populære jenta på skolen som alle liker å være med, mens Unn er den nye jenta, som er foreldreløs og liker helst å være alene. Til tross for dette blir de fort venner og de knytter et bånd som er ubeskrivelig. En dag på skolen sender de hverandre lapper og bestemmer seg for å møtes etter skolen. Siss drar bort til Unn, men etter at Unn ikke klarer å fortelle en hemmelighet hun gjerne ville fortelle, drar Siss hjem. Dagen etter kommer ikke Unn på skolen, i stedet hadde hun gått inn i is-slottet, men hun kommer seg ikke ut igjen. Det blir satt i gang leteaksjon, men de finner aldri Unn. Siss får det veldig vanskelig etter at Unn blir borte og det tar lang tid før hun blir seg selv igjen. Tema i Is-slottet er vennskap og det å være barn.

Tarjei Vesaas mottok Nordisk Råds Litteraturpris for Is-slottet og boken et av Vesaas mest kjente verk. Boken har også senere blitt filmatisert og oversatt til en rekke språk.

Nyrealismen

1. Hvilken litterær skikkelse forestiller statuen på bildet?
Statuen er av kvinnen An-Margitt fra Johan Falkbergets roman Nattens brød.

2.Forklar begrepet ”tradisjonalisme”.
Tradisjonalisme gikk ut på at de ville holde fast på de tradisjonelle formene. Den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevisst med de eksisterende uttrykksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.

3. Hva kjennetegner nyrealismen fra de første tiårene på 1900-tallet?
I starten av 1900-tallet var det et generasjonsskifte og kom det mange nye forfattere. Det som kjennetegnet disse nye forfatterne var at de skrev om samfunn og mennesker i en tradisjonell, realistisk form. De la ofte handlingen til fortiden, men med en kronologisk handling hvor fortelleren er skjult og med en vekslende synsvinkel. Nyrealistene tok også opp moralske eller etniske problemstillinger.

4. Presenter tre av forfatterne på side 157−163 og vis til tekster av dem i tekstsamlingen.

Sigrid Undset levde fra 1882-1949. Hun ble født i Danmark, men flyttet så til Norge. Hennes forfatterskap tok for seg allmennmenneskelige og eksistensielle problemer, uavhengig av tid. Verkene bestod av spenning mellom ny og gammel tid, kjærlighet, følge egne drømmer og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen pålegger menneskene. Sigrid Undset hadde et tradisjonelt kristent livssyn som også kom til uttrykk i romanene hennes, men hun er mest kjent for sine romaner fra middelaldermiljø.
Tekster av Sigrid Undset fra tekstsamlingen: Kristin Lavransdatter, Kransen, side 395

Kristofer Uppdal levde fra 1878-1961. Han skrev om gruvearbeid og arbeidere som bygde landet de første tiårene av 1900-tallet. Uppdal hadde lang erfaring som arbeider ved gruver, veier, kraftverk og jernbaner, og derfor var dette viktige temaer ved hans verk.
Tekster av Kristofer Uppdal: Dansen side 394

Olav Duun levde fra 1876-1939. Han ble født i Namdalen, og fra dette nord-trønderske miljøet fant han stoff til bøkene sine. Duun er kjent for å gå dypere når det gjaldt å skildre miljøer, og han tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelsesevne.
Tekster av Olav Duun: Medmenneske side 407


5. Hvordan vil du plassere de tre forfatterne i forhold til det moderne prosjektet?
Det moderne prosjektet bygget blant annet på troen på fremstritt, når vi ser på Sigrid Undset, Kristofer Uppdal, Olav Dunn og nyrealismen generelt, la de handlingen ofte tilbake i tiden.

6. Hva var de viktigste stridsspørsmålene under kulturdebatten i 1930-årene?
Kulturdebatten omhandlet uenigheter om politikk, moral, religion og kultur, mellom i hovedsak de konservative og de radikale. De viktigste stridsspørsmålene var det politiske synet, synet på Freuds psykoanalyse, synet på moral og oppdragelse og synet på kristendom og kirke

Sværmere

1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Sværmere tar for seg folket og samfunnet i Rosengaard. Det starter med at presten og prestefuren ankommer bygda, hvor de blir tatt i mot med forventninger og vist rundt av Ove Rolandsen, bygdas telegrafist. Senere i romanen forekommer det et innbrudd hos handelsmannen Mack. Det begynner å gå rykter om Mack så han lover å gi en stor belønning til den som kan si noe om tyveriet, dette gjaldt også tyven om han skulle velge å avsløre seg. Ove Roaldsen jobbet på en oppfinnelse av fiskelim, men manglet penger til å sende prøver utenlands. Han grep sjansen til å få pengene han trengte og meldte seg inn for tyveriet. Men ettersom den virkelige tyven ble avslørt, ble ting verre for Rolandsen. Han gjemmer seg på en øy, inntil han en dag får vite at han har mottatt et telegram. Dette telegrammet viste seg å være fra handelsmenn i Hamburg som ville kjøpe fiskelimet hans for 100 000 daler. Da han returnerer til byen tilbyr han Mack et samarbeid, for å slippe å bli arrestert.

2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:
Ove Rolandsen er telegrafist og oppfinner. Han er forlovet med Maria van Loos, men er egenlig forelsket i Elise Mack.

Handelsmannen Mack er en rik mann og prestisjefull mann, som bor sammen med sønnen Fredrik og datteren Elise. Han kontrollerer mesteparten av virksomhetene i byen, samt fiskelimsfabrikken.

Elise Mack er datteren til Mack. Hun er forlovet med kaptein Henriksen, men hun er litt sjarmert av Ove Rolandsen.

Presten flytter til bygda sammen med konen. Han er en prestisjefull mann med høy status, men til tross for hva folk tro har så har han ikke noe penger.

Prestefrua flytter til bygda sammen med mannen, og innleder etter hvert et hemmelig forhold med Ove Rolandsen. Hun liker å gå på tur og samler på stein

Enok var prestens assistent. Han har kun ett øre og tennte blant annet på kirken. Det kommer også fram at det var han som stod bak innbruddet hos Mack.

Marie van Loos er forlovet med Ove Rolandsen. Hun er en stuepike hos Mack før hun blir forflyttet over til presten.

Klokkerdottera Olga er stuepike hos Mack. Hun forelsker seg i Fredrik, sønnen til Mack.

3. Kva er det mest sentrale i romanen?
Det mest sentrale i romanen er folket i byen og samholdet mellom dem. Boken består av naturbeskrivelser og har et formål med å vise fram samfunnet.

Norsk språkhistorie på 1800-tallet

Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Språk har alltid vært en viktig del av nasjonalbyggingen. Det er med på å skape en nasjonal identitet. Før i tiden mente mange at språket var det fremste kjennetegnet på en nasjon. Det skapte også tilhørighet blant folket.

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Romantikken og nasjonalromantikken la til rette for at det var folket og folkekulturen som var kjernen i nasjonen, og ikke overklassen. Det brakte også til tenkning omkring dannelsen av nasjonalstaten Norge.

Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.
Morsmålets ”bestefedre” var Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. Wergeland var veldig opptatt av romantikken, og ønsket at nordmenn skulle snakke og skrive sitt naturlige norske språk. Welhaven mente at det var viktig å beholde kontakten med dansk kultur. Han ville beholde det danske skriftspråket, for det var det språket folk var vant til å skrive.

Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Asbjørnsens og Moes eventyr hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet fordi eventyrene innehold mange ord og uttrykk fra det norske talemålet. Dette bidro til at språket ble litt mer mykere, lett og tilgjengelig. Mange mener Asbjørnsen og Moes eventyr har hatt mest å si for den senere utviklingen av det norske bokmålet.


Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen mente at skriftspråket måtte være mest mulig likt det daglige språket, altså den mest lik den daglige talen eller overklassens språk. Hans motiv var det nasjonale, og han mente Norge ikke kunne oppnå selvstendighet uten et eget skriftspråk. Han kjempet hardt for fornorskningen av det danske språket.


Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen levde fra 1813-1896. Han er kjent dikter og språkforsker, og blir kalt for ”nynorskens far”. Ivar Aasen mente at vi trengte vårt eget skriftspråk, som skulle bygges på talemålet (dialektene). Han mente skriftspråket skulle baseres på en bestemt dialekt, så han reise Norge rundt for å finne de forskjellige dialektene. Disse dialektene satte grunnlaget for det nye nasjonalspråket, landsmålet.

Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
Knudsen ville reformere dansken, og mente veien til et nytt norsk skriftspråk måtte ha en gradvis utvikling. Han mente folket ikke var klar for et helt nytt språk og ville derfor bygge på den norske uttalen av dansk. Det kunne ikke gå for fort fram.

Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
På rettskrivningsmøtet ble det lagt fram flere reformer eller retningslinjer for rettskrivning på språkene i Skandinavia. Dette fikk da konsekvenser for språket. Bakgrunnen for rettskrivningsmøtet var at de ville prøve å minske avstanden i skrivemåten mellom de skandinaviske skriftspråkene; dansk og svensk. På dette møtet var blant annet Ibsen og Knudsen tilstede, som norske representanter.

Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamstillingsvedtaket gikk ut på at ble i hovedsak ble likestilling mellom landsmål og riksmål. På den tiden var det så å si ingen som kunne landsmål, men på slutten av 1800-tallet fikk landsmålet mye framgang.

I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
Grunnene til dette gikk ut på idealene på denne tiden ville ha et norsk skriftspråk som bygget på dialektene, og etter hvert som dette ble viktigere og iverksatt fikk det da konsekvenser for resten av samfunnet.

Modernisme og nyromantikk

Særtrekk til modernismen er blant annet at det var et brudd på det tradisjonelle. Det var et ønske om eksperimentering, utvikling av nye retninger og krav om å skape noe helt nytt. Noe annet som også kjennetenet modernismen var fremmedfølelsen og en tro på fremtidspessimisme.


Knut Hamsun (1859-1952)

Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere brøt med den tradisjonelle formen rundt 1890 var at de begynte å utrykke en slags skepsis, angst og pessimisme over samfunnsutviklingen. Det skjedde også mange forandringer innen menneskets forestillinger om både det ytre og indre verdensrommet og oppdagelser.

Knut Hamsun eller Knud Pedersen som han opprinnelig het, ble født i Lom i 1859. Som ungdom reiste han mye omkring og prøvde seg i mange yrker. Hamsun slo gjennom som forfatter med Sult i 1890. Og i årene som kom introduserte han sitt program for psykologisk litteratur. På 1900-tallet begynte han å skrive mer tradisjonelt og i bøkene hans hadde han en forakt mot den moderne verden med by og industrisamfunn. Hamsun lengtet tilbake til det enkle livet i bonde- og fiskersamfunnet. I 1930-årene tok Hamsun parti med Hitler og nazismen. Dette brakte store debatter og folk hadde vanskeligheter med å akseptere en landssviker som en stor forfatter. Hamsun ble i 1949 dømt til landssvik.
Knut Hamsun har blant annet skrevet: Markens Grøde (1917), Landstrykere (1927), August (1930), Men livet lever (1933) og På gjengrodde stier (1949).

Nyromantikken medførte blant annet for en del forfattere å gå ”tilbake til naturen”. Mange av bøkene til Hamsun er preget av dette. Vi kan også finne preg av retninger som symbolisme og impresjonisme.

Sult ble skrevet i 1890 og er en jeg-roman hvor man ikke får vite noen opplysninger, verken om jegets navn eller fortid. Alt vi får vite, er at han er en fattig ung mann som har kommet til Kristiania for å slå gjennom som forfatter der. Sult likner ikke på noen annen roman tidligere i litteraturhistorien, men den har mange likhetstrekk med noen av hans senere verk.

Modernistiske trekk i Sult er blant annet at den er opptatt av å beskrive indretilstander. Vi får merkelige og detaljerte tilstandrapporter om jeg - personen kompliserte indre liv, som styres av impulser og irrasjonelle følelser, samtidlig som det er minimalt med ytre handling i boka.

Film som historieforteller

Så å si en hver film formidler sin egen historie. Noe av det som er viktig når det gjelder å fortelle eller presentere en historie på film er blant annet å starte med en dramatisk hendelse eller noe som får seerne til å ville sitte og se resten av filmen. Så kommer det en presentasjon, hvor man legger tilrette for handlingen. Deretter kommer da konfliktdelen – hvor handlingen er på sitt høyeste. Tilslutt kommer selvfølgelig løsningen.
Forskjellen mellom filmfortellinger og skjønnlitterære fortellinger er nettopp det at i filmfortellinger så i stedet for å tenkte seg til hvordan ting er og ser ut, får man klare bilder, samt lyd og musikk.
Virkemidler som blir brukt når det gjelder å formidle en historie på film er bildeutsnitt, kameravinkel, kamerabevegelser, klipping, fort film og sakte film, lysbruk, farger og lyd.

Klippet fra Trainspotting tar for seg en opplevelse ved å ta dop. Her blir det brukt mange virkemidler for å få fram følelser, konsekvenser og handlingen rundt dette temaet. Det blir brukt mye musikk, spesielt i slutten av klippet. Når det gjelder filmingen så er det brukt forskjellige vinkler og metoder.

"Meg selv" av Henrik Wergeland

Diktet ”Meg selv” av Henrik Wergeland ble skrevet i 1841, etter at en artikkel i Morgenbladet kritiserte han. Diktet er en slags overbevisning på at han ikke er slik som han ble fremstilt, og han forteller hvordan han ser på seg selv.
Når det gjelder tematikk, vil jeg si diktet handler mye om å rette opp for seg selv. Han svarer på kritikken han fikk ved å fremstille seg selv i et bedre lys. Gjennom hele teksten snakker han godt om naturen og om sine gode sider.

Virkemidler som er brukt av Wergeland i diktet er blant annet strofer og vers, men derimot ingen rim. Det blir brukt mange sammenligninger, spesielt mellom mennesket og naturen som for eksempel: ”I min hunds øyne senker jeg mine sorger som i en dyp brønn”. I diktet snakker Wergeland godt om naturen og han gir natur og døde gjenstander liv. Vi finner besjeling for eksempel i setningen ”Nu har stjernene lyst hele vinteren; nu hviler de og fryder seg”. I diktet kan vi også finne bruk av metaforer, blant annet når de snakker om solens eventyrland.